Hva er LED?? ?
Historisk utvikling
Rent historisk sett, har selve lysdiodeeffekten v?rt kjent siden tidlig p? 1900-tallet, hvor radiopioneren H. J. Rounds under et av sine eksperimenter koblet str?m til en krets best?ende av en n?l, rettet mot en krystall, hvorp? han oppdaget at ved den rette str?mstyrken oppsto det en liten lysbue, som holdt seg konstant s? lenge kretsen var sluttet. Dette var i 1907, og ble ikke registrert som annet enn et morsomt elektrisk fenomen, uten noen videre praktiske bruksomr?der.
Slik forble det frem til 1921, da Oleg Losev s? sm?tt begynte sine eksperimenter med fenomenet, som p? den tiden kaltes ?kaldt lys?. Det ble eksperimentert med forskjellige typer krystaller, og de f?rste seri?se fors?kene med lysdiodebelysning slik vi kjenner dem i dag, ble f?rst oppdaget da den italienske fysikeren Georges Destriau pr?vde seg med zinksulfid i kretsen.
Deretter skj?t utviklingen fart, og i 1962 l? teknologien til rette for kommersiell produksjon av LED-lysp?rer som faktisk kunne brukes til noe fornuftig. P? 1970-tallet fant man ut hvordan man kunne produsere fargede p?rer, og som en kuriositet kan det nevnes at i begynnelsen m?tte man blande farger, for ? f? hvitt lys, som man ?nsket seg.
Da de fargede LED-lysp?rene kom p? markedet ble de umiddelbart tatt i bruk innen den elektroteknologiske industrien, og vi kjenner vel alle til ett eller flere apparater med LED-lys i seg. Alt fra indikatorlamper til fjernkontroller er basert p? LED-lys, og de som har levd en stund, husker dem sikkert fra b?de tidlige digitalur, kalkulatorer og tidlige m?leinstrumenter i lommeformat.
I mer moderne tid er LED-lysp?rer ogs? tatt i bruk i alt fra lommelykter til hodelykter og sykkellykter, og teknologien brukes ogs? til overf?ring av blant annet informasjon i styringskontroll-enheter, som fjernkontroller til fjernsyn og leket?y med begrenset rekkevidde. Ogs? laserteknologi og lesehodet i for eksempel en Blue-Ray DVD-spiller, er basert p? LED-teknologi, det samme gjelder?p? dashcams dog i form av en videreutvikling.
LED og levetid
En fordel med LED-teknologien er den lange levetiden. Fordi dioden ikke har noen bevegelige deler eller gl?detr?d som kan ryke, kan vi forvente en lang levetid.
Lysutbyttet fra alle lyskilder, LED, halogen, metallhalogen og fluoriserende lysr?r avtar over tid. Lyskildens lystilbakegang eller LLMF er mengden lys fra lyskilden p? et bestemt tidspunkt i fremtiden. Levetiden for en LED-modul er definert som den tiden det tar inntil lysutbyttet n?r 70 % av sin opprinnelige verdi. Dette kalles ogs? L70. Med andre ord, modulen d?r ikke momentant som mange konvensjonelle lyskilder, den dimmer sakte ned.
Prosjekterende tar denne effekten i betraktning n?r de dimensjonerer belysningsanlegg. De ?nsker at lysniv?et skal ha en minimum luxverdi ved slutten av levetiden, s? de overdimensjonerer belysningsinstallasjonen, ofte ved hjelp av flere armaturer. I begynnelsen av levetiden er derfor luxverdien mye h?yere enn hva den er ved slutten.
Belysningsindustrien har standardisert LED-levetiden til L70 = minimum 50000 timer, noe som tilsvarer en LLMF p? 0,7 s? lenge levetiden p? belysningsanlegget er satt til samme antall timer.
Den faktiske levetiden til et LED-armatur er viktig for kostnadsbesparelser
For noen av v?re produkter, er lumen tilbakegangen bedre enn industristandarden. Etter 50000 timer gjenst?r ikke bare 70 % av opprinnelig verdi, men 80 % eller mer. LLMF kan derfor heves til 0,8 eller h?yere, og prosjekterende trenger ikke overdimensjonere belysningsanlegget s? mye.
Med denne oppgraderingen, kan opptil 25 % av armaturene utelates, avhengig av taktype. Dette betyr lavere installasjonskostnader og en lavere str?mregning. Samtidig vil luxniv?et alltid m?te belysningskravet.
Nye standarder p? LED-levetid
Nye internasjonale standarder for hvordan levetiden skal beregnes p? LED-armaturer er n? publisert. Standardene er IEC 62717 LED-moduler for generell belysning ? Ytelseskrav og IEC 62722-2-1 Spesielle krav til LED-armaturer.
Hva sier standardene?
IEC 62722 beskriver b?de testmetoden og minimumstiden som kreves for ? teste LED-levetiden. Minimum test tid er 6000 timer og lumentilbakegangen registreres for hver 1000 timer. Disse verdiene blir utregnet ved ? bruke metoden angitt i IES TM21.
MF = LLMF x LSF x LMF x RSMF = 0,8*1*0,96*0,96 = 0,74
Hva er nytt?
Levetiden for LED-modulen og LED-driveren skal beregnes separat. Hvis levetiden for driveren er kortere enn modulen, kan et driverbytte v?re n?dvendig f?r slutten av armaturens levetid. Dette betyr at det ikke er enkelt ? beregne den totale levetiden for armaturen.?En nyttig m?te ? m?le «median levetid» har blitt innf?rt i IEC 62717.?Dette er tiden som har g?tt fram til 50% av LED-armaturene i bruk n?r den er oppgitte lyseffekten, for eksempel L80.
Hvordan det normalt viser til? levetid for LED-armaturer
Levetiden for en LED-modul i en armatur avhenger av hvor mye lysutbyttet synker ved en gitt omgivelses temperatur. L70, L80 eller L90 angir hvor mange lumen (i prosent av det opprinnelige lumenniv?et) som gjenst?r ved slutten av produktets levetid. L-verdien kan brukes til ? forklare B- og C-verdiene.
For alle armaturer:
– Median levetid (IEC 62717) LxB50 p? Ta25 grader. Lx kan variere fra 70-90 avhengig av produkt og tilsvarende levetid g?r opp til 100 000 timer.?[1]
– Lyskildens lystilbakegang eller reduksjonsfaktor(LLMF) 50 000 timer, B50, Ta25 grader. Dette er en faktor fra 0 til 1,0.
For industrielle armaturer:
– Median levetid (IEC 62717) LxB50 ved maksimal Ta. Lx kan variere fra 70-90 avhengig av produkt og tilsvarende levetid g?r opp til 100 000 timer.
[1] For produkter beregnet for lukkede installasjoner vil levetiden v?re lavere enn for ?pne anlegg.?For eksempel kan en downlight ha en levetid p? L70 100 000 timer ved 25 grader og 75000 timer ved 35 grader (maks?Ta).?En lukket installasjon vil ha en levetid p? 75 000 timer.
B-verdi
Feilraten By?beskriver bare den gradvise nedbrytningen av lystilbakegangen som en prosentandel y. Verdien B50 indikerer at den deklarerte L-verdien oppn?s av minimum 50 % av LED-modulene og de resterende 50 % har dermed en lavere lumenverdi. Verdien B10 betyr at minimum 90 % av LED-modulene vil m?te deklarert L-verdi og bare 10 % vil ha et lavere lumenniv?. En B10-verdi er derfor mer konservativ en B50-verdi.
I praksis betyr det at B10 er n?dd p? et tidligere niv? i levetiden for en LED-modul sammenlignet med B50. Vi bruker B50 som standardverdi for angivelsen av LED-levetid.
C-verdi
Feilraten Cy?beskriver en plutselig svikt i lysutbytte som en prosentandel y. En plutselig svikt er n?r LED-modulen ikke avgir noe lys. De fleste publiserer ikke C-verdier for LED-produkter.
Figuren viser de to faktorene som p?virker LED-armaturens levetid: gradvis tilbakegang av lumenutbytte eller plutselig svikt. Kilde: ZVEI.
F-verdi
F-verdien viser den kombinerte feilraten. Dette er en kombinasjon av b?de gradvis (B)?og plutselig svikt (C).
Driver-levetid
LED-driveren kan sammenlignes med andre elektroniske komponenter som for eksempel HF-utstyr for T5-lysr?r. Den forventede levetiden avhenger av driverens utforming, de anvendte komponentene, og temperaturen p? disse komponentene.
Calco bruker bare drivere fra kvalitetsleverand?rer. Driverne er merket med et referansetemperaturpunkt, Tc, hvor deklarert temperatur aldri skal overskrides.
Ofte er den maksimale omgivelsestemperaturen (Ta) til armaturen knyttet til den maksimale verdien p? Tc?punktet. Ved denne Ta?forventer vi en levetid p? minimum 50000 timer med en estimert feilrate p? 10 %.
Hvorfor er L-verdien s? viktig?
L-verdien er direkte relatert til lyskildens vedlikeholdsfaktor(MF) og brukes til ? lage en enkel beregning. MF inneholder f?lgende parametre:?
MF = LLMF x LSF x LMF x RSMF
Vedlikehold
Figurene under viser lystilbakegang (LLMF i %) over tid (k = 1000 h) og antall lyskildeskift inntil 50,000 timer for forskjellige lyskilder.?
Fluoriscerende lysr?r (T8)
LLMF=0,75
Fluoriscerende lysr?r (T5)?
LLMF=0,90
Kompaktlysr?r
LLMF=0,83
Metallhalogen
LLMF=0,66
LED
LLMF=0,9
- LLMF = Lamp Lumen Maintenance Factor?= Lyskildens lystilbakegang eller reduksjonsfaktor
- LSF = Lamp Survival Factor?= Lyskildens overlevelsesfaktor eller reduksjonsfaktor over tid. LSF faktor kan ignoreres (satt til 1,0) dersom armaturene blir erstattet umiddelbart etter svikt.
- LMF = Luminaire Maintenance Factor = Armaturvedlikeholdsfaktor, eller reduksjonsfaktoren for armaturens virkningsgrad over tid grunnet nedsmussing. Dette avhenger av type armatur, hvor rent milj?et er og til slutt rengj?ringsintervallet for armaturen. Normale verdier for innend?rs bruk er mellom 0,93-0,98 for rene omgivelser.
- RSMF = Room Surface Maintenance Factor?= Romoverflatevedlikeholdsfaktor, eller reduksjonsfaktoren grunnet nedsmussing over tid av romoverflatene. Avhenger av refleksjonsfaktorer i rommet, hvor rent milj?et er og til slutt rengj?ringsintervallet for rommet. Normale verdier for innend?rs bruk er mellom 0,95-0,97 for rene omgivelser.
LLMF er i utgangspunktet det samme som L-verdi. L80 tilsvarer en LLMF p? 0,8. For ? finne riktig L-verdi m? du f?rst definere riktig levetid og ?nsket romtemperatur (Ta).?
LMF og RSMF verdiene er definert i CIE 97 og de fleste PC-baserte lysberegningsprogrammer har tabeller som hjelper deg med ? velge den riktige verdien.
LED og l?nnsomhet
Hvor mye sparer man p? ? bytte til LED??
Innf?ringen av lysdioder har f?rt til et rush blant kunder, arkitekter og r?dgivere til ? bruke den nye teknologien i nye og oppussede bygninger.
Bruken av lysdioder b?r imidlertid skje med omhu. Ikke alle bruksomr?der er egnet til ? bruke LED. For eksempel, h?yere kostpris for en LED armatur sammenlignet med et armatur med en konvensjonell lyskilde, kan kanskje ikke tjenes tilbake under installasjonens levetid. Derfor er det viktig ? foreta en totalkostanalyse som inkluderer investering i armaturer, energikostnader, kostnader for lyskildeskifte, rengj?ringskostnader etc. Man b?r ogs? huske p? sensorer, siden de vil redusere energikostnaden og ?ke armaturens levetid. I mange tilfeller vil en LED-l?sning medf?re ?rlige kostnader, inklusive kapitalkostnader, som vil v?re lavere enn med en konvensjonell l?sning.
Figuren forklarer prinsippet om totalkost. Den innledende investeringen i en LED-installasjon kan bli h?yere enn for en tradisjonell belysningsinstallasjon, men diodenes lavere energiforbruk og vedlikeholdskostnader kan f?re til en lavere totalkost i l?pet av belysningsl?sningens levetid.
Eksempel 1:
Innfelt LED-armatur som brukes i et kontorlandskap. Armaturen har en levetid p? L90 = 50000 timer ved Ta?25 grader. Milj?et er rent, rengj?ringsintervallet er to ganger i ?ret, refleksjonsfaktorer 70, 50, 20.
MF = LLMF x LSF x LMF x RSMF = 0,9*1*0,96*0,96 = 0,83
Eksempel 2:
Innfelt LED-downlight brukt i en korridor. Armaturen har en levetid p? L80 = 50000 timer p? Ta?25 grader. Milj?et er rent, rengj?ringsintervallet er to ganger i ?ret, refleksjonsfaktorer 70, 50, 20.
Hva er CRI?
RA og CRI (Colour Rendering Index)
Lysets evne til ? gjengi farger
Denne betegnelsen angir lyskildens evne til ? gjengi mest mulig naturlig farge p? de objektene/ omr?det det belyser. Dagslys har CRI 100, og jo n?rmere man kommer dette niv?et, jo bedre fargegjengivelse vil objektene/ omr?det som blir belyst f?. For ? fremheve enkelte detaljer p? et maleri eller et objekt, anbefales det ? benytte en downlight med h?yest mulig CRI for ? kunne fremheve detaljene best mulig.
Hvitt lys best?r av farger, noe vi kjenner igjen fra regnbuen eller n?r lyset spaltes i en prisme. Det er mengden av hver farge som avgj?r lysets evne til ? gjengi farger korrekt, selv om lyset samlet sett oppleves som hvitt.
Det er to begreper som normalt beskriver lysets evne til ? gjengi farger. RA (rendering average) eller CRI (color rendering index) er betegnelsene som normalt benyttes. Dersom CRI er oppgitt til >90 betyr dette at det er over 90% korrekt sammenlignet med naturlig dagslys (som er CRI=100).
Sparep?rer og vanlige lysr?r har en CRI>80. Gl?dep?ren har en CRI>90. For metallhalogen og LED er variasjonen st?rre. P? samtlige produkter hos Fiberoptisk lys Calco vil du finne denne informasjonen som er vesentlig i forhold til hvordan lyset oppleves. Om informasjonen mangler p? et produkt setter vi pris p? ? h?re fra deg.
Det er ikke alltid slik at h?yest mulig CRI er n?dvendig. Om du skal lyse opp et tre i hagen, eller trenger en lampe i garasjen kan lavere CRI fungere like bra – og noen ganger betydelig billigere. N?r lys kun skal v?re effektlys, alts? ikke den prim?re lyskilden i rommet, er CRI ogs? relativt uvesentlig. Andre eksempler er n?r du skal ha vekstlys til plantene dine, m? lyset v?re sterkest i de b?lgelengdene plantene registrerer hvorp? CRI blir et galt m?leparameter p? lyskvalitet.
Hvis en lyskilde skal gjengi alle spekterets farger, m? lyset den genererer inneholde alle b?lgelengder i det synlige spekteret. Lyskilden m? ogs? inneholde like mye lys fra hver farge sammenlignet med dagslys. En lyskilde som inneholder lite r?dt gjengir r?de og gule farger d?rlig.
De fleste produsenter oppgir verdien som fremkommer m?lt p? 8 referansepunkter i fargespekteret, og det er gjennomsnittlig verdi som oppgis. Dette er selvsagt ikke optimalt, da avvikene p? p?rer oppgitt med samme RA kan v?re til dels store. Enkelte produsenter velger ? bruke en bedre test som m?ler referanseverdiene p? 24 punkter gjennom fargespekteret. Der lyskilden eller lampen er m?lt p? denne m?ten oppgis dette ved ? legge til et ‘+’ tegn etter verdien. (For eksempel «CRI>90+») Her fremkommer oppgitt verdi n?rmere realiteten, men husk at det er fremdeles gjennomsnittet som danner grunnlaget.
Ikke alle lyskilder har oppgitt CRI og Kelvin, dette fordi for eksempel en gl?dep?re har en fast verdi. Derimot p? kompaktlysr?r, lysr?r og metallhalogen oppgis lyskildens Kelvin og CRI/RA-indeks i et samlet begrep. RA-indeks p? over 80% forkortes til 8, og 2700 K forkortes til 27. Dette er tallene som sl?es sammen.?
Noen eksempler er:?
- OSRAM DULUX? D/E 18W/827 = 18 Watt, RA >80%, 2700K
- Eiko Colormaster T 70W/930/G12 = 70W, RA >90%, 3000K
Hva betyr dette i praksis?
Om lyset har sv?rt lav CRI vil lyset oppleves som flatt. Med dette menes at farger blir blasse, og rommet f?r et helt annet uttrykk enn det har n?r dagslyset kommer inn. Lys med CRI>80, er godt nok for allmennbelysning, mens CRI>90 er viktig om du skal ha lys ved siden av speilet hvor du skal sminke deg.
Ber?mte malere, for ekempel Van Gogh, malte sine bilder p? en gitt tid p? dagen i naturlig lys. For ? se bildet slik han malte det er det sv?rt viktig ? ha rikig lys. Lyssetting av malerier skal ogs? ha h?yest mulig CRI/RA.
Et eksempel kan v?re en sofa utstilt i et lokale uten tilgang til naturlig lys. Her er det viktig at forretningen har riktig lys. Dersom lyset ikke er et fullspekterlys, fremkommer ikke fargen korrekt, og hvordan sofaen passer inn hjemme avhenger av lyset du har. Derfor er det ofte lurt ? ta med stoffpr?ve eller fargepr?ve til maling med hjem, og se p? dette b?de i naturlig dagslys, og i det lyset du har hjemme n?r solen har g?tt ned. P? denne m?ten frigj?r du deg fra lyset i forretningen. Dette har du kanskje erfart, men n? har du litt mer kunnskap om hvorfor det er slik.
Hva skjer n?r lyset dimmes ned?
N?r halogen eller en gl?delampe dimmes ned blir lyset som kjent varmere (lavere kelvin). N?r lyset er dimmet ned er det r?de spekteret overrepresentert og lyset har da en betydelig lavere CRI enn ved full styrke.
N?r LED dimmes ned vil normalt lyset ikke endre karakter eller farge, kun gi mindre lys. Da vil du med andre ord miste det mange synes er en hyggelig og varm lyssetting, mens du beholder lysets CRI.
Flere produsenter har n? kommet med LED dim-to-warm, som betyr at lyskilden etterligner en gl?dep?re ved at lyset blir r?dere n?r det dimmes ned. Merk at oppgitt CRI da gjelder ved full lysstyrke, og at den oppgitte verdi vil reduseres noe n?r lyskilden er dimmet ned.
Fargetemperatur
Lysets fargetemperatur
Lysets fargetemperatur er sv?rt viktig n?r vi velger belysning. Fargen p? lyset angis i Kelvin. Lystemperatur deles ofte inn i hovedgrupper, hvor begrepene varmhvit, hvit og kaldhvit er de vanligste betegnelsene. Det finnes ingen standard for hva som ligger innenfor disse hovedbegrepene, men normalt vil vi betegne 2600-3000K som vamhvitt lys. I nedre del av Kelvinskalaen ser vi lett forskjellen mellom for eksempel 2700K og 2800K n?r vi ser lysene ved siden av hverandre. Fargetemperatur forklarer nyansen mellom varmt og kaldt lys. Innend?rs foretrekker vi lyset vi er vant til fra gl?dep?ren. Dette lyset kalles varmhvitt, men dette er ogs? et litt upresist begrep. Mer n?yaktig benyttes derfor Kelvin som en m?leverdi p? lysets farge.
Tidligere hadde vi gl?dep?rer, halogenp?rer og lysr?r. Dette var enkelt ? forholde seg til med tanke p? fargetemperatur. N? finnes lysp?rer i et st?rre utvalg og vi m? l?re oss noen ‘nye’ begreper. Vi i Lysbutikken vil tilstrebe ? gi deg all n?dvendig informasjon slik at du kan gj?re gode valg du blir forn?yd med, ogs? over tid.
Om du velger LED i h?y kvalitet, og 2700 Kelvin,?vil den st?rste opplevde forskjellen sammenlignet med halogen v?re at lyset ikke endrer farge n?r du dimmer det ned. Du vil kun f? mindre lys.
Ettersom noen savner at lyset blir varmere n?r det dimmes ned, har produsentene n? laget lyskilder som kombinerer r?de og varmhvite LED-dioder. N?r du dimmer denne lyskilden, vil ikke de r?de diodene f?lge samme dimmekurve som de varmhvite og p? den m?ten vil det r?de lyset dominere mer og mer etter hvert som du dimmer lyset ned. Denne l?sningen har litt forskjellige navn fra de forskjellige produsentene, for eksempel dim-to-warm eller color-toning. Hvilken kelvin lyskilden har p? full lysstyrke, og hvor lav kelvin den f?r ved dimming, varierer ogs? fra produkt til produkt. Disse data er oppgitt p? alle slike produkter du finner hos Lysbutikken.
Noen referanser ? sammenligne med
P? en overskyet dag vil sollyset gi oss ca 6500 Kelvin, som er veldig kaldt lys.? I butikker og p? kontorer benyttes normalt 3000 K. N?r du ser dette lyset alene oppleves ikke dette kaldt.?En gl?dep?re vil gi ca 2700 Kelvin, mens en halogenp?re gir ca 2900 K. N?r de dimmes ned vil lyset bli varmere (ned til 1800 Kelvin).
Hvorfor leveres ikke alle lamper med 2700 Kelvin?
Butikker og kontorer har alltid hatt valgmuligheter p? lysfarge gjennom bruk av lysr?r og metallhalogen. Et kaldere lys gir mer korrekt fargegjengivelse og er et bedre arbeidslys. Du kan derfor med fordel benytte 3000 K som arbeidslys p? kj?kkenbenken eller leselys i godstolen.
Dersom du ?nsker ? fremheve en mur eller lignende, spesielt mot naturmaterialer som for eksempel skifer, vil et kaldere lys st? klarere fram samtidig som det f?r naturmaterialet til ? komme til sin rett. Til dette bruk er 4000-6000 Kelvin ? anbefale. Denne type blanding av lys med forskjellig Kelvin gir flotte effekter, men det skal gj?res bevisst.
N?r man skal ta et valg p? hvilken fargetemperatur man ?nsker, s? er det viktig ? velge samme temperatur p? lyset p? lamper med samme funksjon som er i n?rheten av hverandre.
Den tekniske betegnelsen p? lysets fargetemperatur
Teknisk sett er Kelvin den grunnleggende SI-enheten for m?ling av temperatur, og er en av de syv grunnenhetene i SI-systemet (det internasjonale m?lesystemet). Symbolet for kelvin er K. Null kelvin er det absolutte nullpunkt, som er n?r molekyler ikke lenger beveger seg. Symbolet for enheten kelvin er alltid K. Det benyttes ikke gradsymbol (?) som for Celsius- og Fahrenheitskalaen. Som for andre symboler brukes et lite mellomrom mellom st?rrelse (grunntall) og enhet, som for eksempel 2800?K.
Temperatur i kelvin kalles ogs? absolutt temperatur. I det engelske m?lesystemet benyttes Rankine (R) som m?leenhet for absolutt temperatur. K = ?C + 273,15. Celcius har sitt nullpunkt der vann fryser til is.
For ? ha en fast definisjon p? lysets farge benyttes Kelvin. N?r jern varmes til 2700 K (2427?C) vil jernet avgi lys som vi beskriver med 2700 K.
LED og effektivitet
LED og energieffektivitet
En av fordelene med LED er at alt lyset avgis i ?n retning. Dette gir f?rre refleksjoner inne i armaturen siden vi normalt vil at lyset kun skal rettes nedover. Hvis vi trenger b?de opp- og nedlys, s? er LED mindre egnet sammenlignet med T5 lysr?r.
Konvensjonelle lyskilder kaster mye lys bakover, som kan bli borte i armaturens optikk. LED?en, derimot, sender alt lyset i ?n retning.
Effektiviteten til en LED m?les ofte i lumen per watt. For armaturer med lysr?r m?les effektiviteten i virkningsgrad eller LOR (Light Output Ratio). Virkningsgraden er et m?l p? hvor effektiv optikken er. For lysr?rsarmaturer er ofte bestykningen i watt en indikasjon p? hvor mye lys armaturet gir. For LED-armaturer bruker vi derimot lumen ut eller armaturlumen.
Lumenverdien fra en LED-modul kan gi et un?yaktig bilde av hvor mange lumen du egentlig f?r fra armaturen. N?r Fiberoptisk Lys Calco AS dokumenterer en LED-armatur, s? viser vi alltid lumenverdi ut av armaturen, s?kalte effektive lumen ut fra armaturet.?
N?r du sammenligner dette lumenutbyttet med en T5-armatur, m? du ta nominelle lumen fra T5 lysr?rene og multiplisere med armaturens virkningsgrad eller LOR (se figur).
En b?r v?re spesielt oppmerksom p? forskjellen mellom effektive lumen, armatur og effektive lumen, lyskilde, som blir m?lt p? selve LED modulen. Tidligere oppga LED-produsenter lumen-utbyttet ved en ?junction? eller ?chip?-temperatur p? 25 grader, eller s?kalte kalde eller ?cold?? lumen. ?Junction?-temperaturen er m?lt? inne i selve dioden.
I dag er det mer vanlig ? bruke benevnelsen varme eller ?hot? lumen, dvs. lumen m?lt ved en omgivelsestemperatur p? 25 grader, som tilsvarer en mye h?yere ?junction?-temperatur.